Ja.... da hadde jeg muntlig eksamen i norsk siste tirsdag.
På den ene siden gikk det bedre enn jeg trodde, men samtidig passet det ikke helt til forventningene mine...
Natten før eksamenen sov jeg så veldig dårlig. Våknet fra et mareritt to ganger minst. Drømte av den muntlige eksamenen jeg skulle ta. Drømte at læreren min sa at han trenger en pause fra oss fordi han liker oss ikke. Seriøst?! Hva var dette? Men, men, men, men... læreren vår liker oss jo, det er jeg sikker på. Det tok noen minutter å kom til ro igjen. Men våken var jeg likevel og ja, selvfølgelig er det digg å vakne etter en tretimers søvn, når man skal ta en eksamen.
Kl. 4.30 - Vel... så hadde jeg i det minste litt tid på meg å gjennomgå de tekstene vi skulle forberede. Vi hadde massevis interessante temaer i dette semesteret. Temaer som kan godt diskuteres. Temaer som likestilling, kommunikasjon og massemedier, friluftsliv, dialekter, samer, humoristiske tekster osv. Alt kombinert med noen noveller, dikt og andre tekster. Jeg tenkte på forskjellige spørsmål læreren kunne spørre under eksamenen. Jeg tenkte på interessante synspunkter jeg kunne komme opp med. Jeg hørte noen oppmuntrende ord som kom fra stemmen i hodet mitt (?!?!) - dvs hjernen min (NB: jeg er ikke gal, jeg). Dette klarer vi, ropte den. Yes, tenkte jeg!!
Jeg var så trøtt at jeg nesten falt i søvn på benken som står utenfor lærerens kontor. Samtidig var jeg kjempenervøs og urolig. Jeg snakket med en av kursdeltakere. Han skulle ha sin muntlige eksamenen rett før meg. Og så ventet jeg. 20 minutter igjen. 10 minutter igjen. 5 minutter igjen. Tar den muntlige eksamenen virkelig så lenge, var tanken min da døren ble åpnet og ut kom den ene kursdeltakeren igjen. Inne i kontoret hilste jeg på læreren og sat meg ned.
Læreren forklarte først at gutten som hadde eksamen før meg allerede trekk et tema for meg (NB: Jeg tror jeg skal ta meg en lang prat med fyren som trekk mitt tema!!). "Ditt tema er eldre og nyere norsk historie" sa læreren da.
Eldre og nyere norsk historie, eldre og nyere norsk historie, eldre og nyere norsk historie - hørte jeg som et ekko i hodet mitt. Det var det eneste tema; det eneste tema jeg hadde aldri tatt hvis jeg hadde fått muligheten å velge selv. Ikke fordi jeg ikke er interessert i norsk historie, men bare fordi jeg synes ikke at det er et tema man kan godt diskutere om. Fortelle om... kanskje.
Og mens læreren forklarte litt nærmere hva jeg skulle snakke om hørte jeg samtidig stemmen i hodet mitt som sa: "Ja, nei, ikke mitt tema. Da har jeg tenkt å sove litt da, lykke til og snakkes senere." Og så ble det tomt og stille i hodet. Så prøvde jeg å samle noen tanker før jeg begynte å snakke (selvsikkert) med: "Ææææææ.... ja... eldre norsk historie... vel..." Skjerp deg, tenkte jeg! Men så fortalte jeg noen ting om svartedauden og hansetiden i Norge og unionen med Danmark. Læreren spurte meg om jeg visste mer om svartedauden. "Hææ?!" Jeg bare forklarte at det var en alvorlig sykdom men har så absolutt ikke tenkt på at læreren ville høre at det var pesten. For meg var det nemlig klart. Vel.. i tillegg snakket jeg litt om sagnet Jostedalsrypa. Etterpå snakket jeg litt om diktene Det Er Ingen Hverdag Mer og Tung Tids Tale og novellen Naken. Læreren spurte om novellen var vanskelig å forstå siden den ble skrevet på nynorsk (vi lærer jo egentlig bare bokmål). Det gjorde meg litt perpleks. Var det en del av evalueringen? Var eksamenen allerede over? Får jeg en dårligere karakter hvis jeg svarer med ja?! Jeg svarte at det ikke er vanskelig for meg å lese på nynorsk og at det er noe man kan vane seg til. Uff da...
Mens læreren skrev noen ting ned i heftet sitt, tenkte på all de feil jeg gjorde og tenkte på hvor gjerne jeg hadde fortalt læreren min at jeg egentlig er ganske klok!! Jeg sverger at jeg er klok!!!
Og så var eksamenen over. Oj.. nå kommer det! Jeg trodde læreren vil si at eksamenen min var helt dårlig, ufattelig dårlig for én som har lært språket i nesten to år, men han sa at det var okej. Jeg gjorde noen feil når det gjelder ordstillingen og uttalen - men samtidig var de gode delvis ihvertfall. Jeg brukte noen tyske ord under eksamenen. *facepalm* Men han sa også at innholdet var god og han liker tonefallet mitt. Hehe, jeg nesten ble rød i ansiktet. Ihvertfall fikk jeg en god karakter for den muntlige prøven. For en god følelse det var etterpå! I tillegg fikk jeg noen hyggelige ord om mine skriftlige oppgavene. Så fint!! :)
Og nå må jeg bare klare den skriftlige eksamenen på torsdag.
Showing posts with label språkkurs. Show all posts
Showing posts with label språkkurs. Show all posts
Thursday, June 28, 2012
Monday, May 28, 2012
Så norsk som mulig
Hvis man er blitt forelsket i et land, så er det naturlig at man prøver å få med seg mest mulig av landets språk, kultur og vaner. Man kan reise, ja. Eventuelt flytte. Men det er ikke så lett, fordi ofte er det jobben, universitetet, skolen eller familien man er knyttet til. Jeg tror, at jeg klarte egentlig ganske godt å bli litt mer norsk i den siste tiden- dvs. for én som ikke bor i Norge.
Og det er så spennende å ha befatning med noe norsk bortsett fra språkkurset. Men jeg må innrømme at norskkurset er faktisk en viktig og sentral del av mitt liv. Ikke minst fordi de fleste av mine norske aktiviteter er mer eller mindre knyttet til kurset.
Så på en måte er det utfordrende og anstrengende å lese til prøvene, å gjør leksene, å forberede noe eller lage en presentasjon. Å være oppmerksom i timen. Å jobbe med forskjellige tema. Og det kan være knallhardt.
Men på den andre siden er det så utrolig fint å høre språket. Å høre på det læreren forteller. Eller å diskutere med de andre kursdeltakere. Og det fineste er de aktiviteter vi gjør utenfor kurset. Utenfor kurset, men sammen som gruppe, som venner - selv når læreren er med.
Til og med er det norsk læreren vår som organiserer og motiverer oss til å gjøre noe utenfor kurset. Det er faktsik helt kult å ha en så engasjert og snill lærer - jeg setter enormt pris på det.
Okej da.... og nå kommer det noen fortellinger: Bortsett fra den legendariske kvelden med Ibsen-forestillingen og karaoke-klubben (jeg skrev om det allerede!) for bare få uker siden ble det litt senere en filmkveld på universitetet. Vi så "Oslo, 31. august" som har fått mange gode kritikker i den norske pressen. Ja... det var en god film - litt trist også. Den ble jo hovedsakelig filmet i Oslo, så var det så bra å se all disse kjente steder igjen. De fleste så jeg selv da jeg var i Oslo for nesten to år (!!!) siden. Men jeg har gode minner på det. Jeg selv gikk rundt på mørke gater etter å ha vært på Blå (tenk deg - Oslos berømte Blå!!). Jeg var i Vigelandsparken og passerte Frognerbadet (hvor Thelma & Clyde hadde sin fotoshoot til White Line, hehehe). Åh, Oslo, min vakre by!! Det føltes så hjemlig å se filmen. Ja, og den kan anbefales.
Noen dager senere fikk jeg en stoooooor pakke fra en venn som bor i Fredrikstad. Alltid spennende å få post fra Norge, men denne gangen gledet jeg meg som et barn på julekvelden. Pakken var nemlig fylt med massevis lakris. Yaaaay!!! Lakrissjokolade hadde jeg aldri smakt på før, men... herregud, hvor ubeskrivelig deilig - serriøst!! Det finnes ingenting bedre i verden enn lakrissjokolade. Jeg sverger. :)
Vanlig er jeg litt skeptisk når det gjelder saltlakris men disse Salte Rockere smaker absolutt herlige. Ikke for søt og ikke for bitter. Og tyggegummi med lakrissmak er uansett genial!
Søndag, 13. mai var jeg sammen med noen venner fra norskkurset på Susanne Sundfør konserten her i Wien. Det var egentlig veldig overraskende fordi jeg har av og til sjekket nettsiden hennes, men aldri stod der at hun kommer til Østerrike. Og plutselig kom hun hit. Jeg gledet meg så stort til konserten, fordi hun er en av de beste norske musikere for tiden og en av mine favoritter i lang tid. Susanne Sundfør stod helt på toppen av min "norske band/musikere jeg MÅ se live"-lista.
Konserten selv overgikk forventningene mine. Det var mystisk, dypt, intenst, magisk og utrolig vakkert. I tillegg stod jeg rett foran scenen og der var bare 30 andre mennesker i publikum. Det var nesten en privatkonsert!! Kan du tenke deg?!
I disse dager er jeg i gang med å lese en norsk kriminalroman - en slags lekse til norsk-kurset. Boka heter "Operasjon Helena" og ble skrevet av Mostue & Brenna. Hmm... Jeg valgte den fordi det stod på baksiden at den er hyperspennende og realistisk. Jeg skal se hvordan den kommer til å bli...
Bortsett fra norsk musikk og norske aviser hjelper all disse aktiviteter å føle meg veldig norsk her om dagen. Hurra!! :)
NB: Jeg beklager de x-tusen feil i teksten! Jeg prøver så godt jeg kan å bli bedre i norsk.
Og det er så spennende å ha befatning med noe norsk bortsett fra språkkurset. Men jeg må innrømme at norskkurset er faktisk en viktig og sentral del av mitt liv. Ikke minst fordi de fleste av mine norske aktiviteter er mer eller mindre knyttet til kurset.
Så på en måte er det utfordrende og anstrengende å lese til prøvene, å gjør leksene, å forberede noe eller lage en presentasjon. Å være oppmerksom i timen. Å jobbe med forskjellige tema. Og det kan være knallhardt.
Men på den andre siden er det så utrolig fint å høre språket. Å høre på det læreren forteller. Eller å diskutere med de andre kursdeltakere. Og det fineste er de aktiviteter vi gjør utenfor kurset. Utenfor kurset, men sammen som gruppe, som venner - selv når læreren er med.
Til og med er det norsk læreren vår som organiserer og motiverer oss til å gjøre noe utenfor kurset. Det er faktsik helt kult å ha en så engasjert og snill lærer - jeg setter enormt pris på det.
Okej da.... og nå kommer det noen fortellinger: Bortsett fra den legendariske kvelden med Ibsen-forestillingen og karaoke-klubben (jeg skrev om det allerede!) for bare få uker siden ble det litt senere en filmkveld på universitetet. Vi så "Oslo, 31. august" som har fått mange gode kritikker i den norske pressen. Ja... det var en god film - litt trist også. Den ble jo hovedsakelig filmet i Oslo, så var det så bra å se all disse kjente steder igjen. De fleste så jeg selv da jeg var i Oslo for nesten to år (!!!) siden. Men jeg har gode minner på det. Jeg selv gikk rundt på mørke gater etter å ha vært på Blå (tenk deg - Oslos berømte Blå!!). Jeg var i Vigelandsparken og passerte Frognerbadet (hvor Thelma & Clyde hadde sin fotoshoot til White Line, hehehe). Åh, Oslo, min vakre by!! Det føltes så hjemlig å se filmen. Ja, og den kan anbefales.
Hovedpersonen Anders (Anders Danielsen Lie) i "Oslo, 31. august"
Noen dager senere fikk jeg en stoooooor pakke fra en venn som bor i Fredrikstad. Alltid spennende å få post fra Norge, men denne gangen gledet jeg meg som et barn på julekvelden. Pakken var nemlig fylt med massevis lakris. Yaaaay!!! Lakrissjokolade hadde jeg aldri smakt på før, men... herregud, hvor ubeskrivelig deilig - serriøst!! Det finnes ingenting bedre i verden enn lakrissjokolade. Jeg sverger. :)
Vanlig er jeg litt skeptisk når det gjelder saltlakris men disse Salte Rockere smaker absolutt herlige. Ikke for søt og ikke for bitter. Og tyggegummi med lakrissmak er uansett genial!
Pakka jeg fikk.
Søndag, 13. mai var jeg sammen med noen venner fra norskkurset på Susanne Sundfør konserten her i Wien. Det var egentlig veldig overraskende fordi jeg har av og til sjekket nettsiden hennes, men aldri stod der at hun kommer til Østerrike. Og plutselig kom hun hit. Jeg gledet meg så stort til konserten, fordi hun er en av de beste norske musikere for tiden og en av mine favoritter i lang tid. Susanne Sundfør stod helt på toppen av min "norske band/musikere jeg MÅ se live"-lista.
Konserten selv overgikk forventningene mine. Det var mystisk, dypt, intenst, magisk og utrolig vakkert. I tillegg stod jeg rett foran scenen og der var bare 30 andre mennesker i publikum. Det var nesten en privatkonsert!! Kan du tenke deg?!
Susanne Sundfør @ WUK i Wien. Jeg tok bildet under konserten.
Å høre Turkish Delight live var en av de beste opplevelser i livet mitt. Helt dynamisk. Og for en fantastisk trommis som spiller i bandet til Sundfør. Jeg snakket litt med både Susanne og trommisen hennes etter konserten. Jeg har ikke vært så nervøs i lang tid. Hehehe...
På mandag etter konserten kom det noen norsk-lærer på besøk. Kollegaer av norsk-lærern min; noen av dem ihvertfall. Det var litt spesiellt. Vi måtte forberede noen artikkler vi kunne snakke om sammen med lærene. Artikklene handlet om språksituasjonen i Norge - egentlig ganske interessant å lese og diskutere om.
Det som gjorde situasjonen litt ukjent for oss var at vi visste ikke hvilke forventninger de hadde til oss eller hva læreren vår fortalte dem om oss. I tillegg ville vi ikke at læreren vår får negative tilbakemeldinger.
Uff da... men det gikk bra og det var interessant å snakke med andre mennesker, å høre forskjellige meninger osv. Jeg skulle gjerne ha snakket med dem litt lengre.
Noen "norske" billetter. ;)
Kvelden før 17. mai gikk jeg på kino - sammen med noen fra norskkurs og læreren vår. Det var i forbindelse med en "nordisk filmuke" her i Wien. Så det ble vist flere nordiske filmer og på kvelden vi gikk var det "Vegas"-filmen som var veldig digg og morsom men også dramatisk og rar - en god kombinasjon. Den MÅ ses!! I alle fall må dere se denne legendariske scenen her av filmen --> "fest, krangel og Casiokids". Ihvertfall gir filmen gode eksempel på hvilken måte man kan bruke ordet "føkk" på. Ja, ja, disse ting læres ikke i kurset. Hehehe.. ;)
Etter filmen gikk vi til en pub hvor vi tilbrakte flere timer. Jeg tror det var en god måte å starte 17. mai på!! ;)
Hovedpersonene Thomas (Jørgen H. Nilsen), Marianne (Karoline Stemre) og Terje (Sindre K. Jacobsen) i "Vegas"-filmen.
Bortsett fra norsk musikk og norske aviser hjelper all disse aktiviteter å føle meg veldig norsk her om dagen. Hurra!! :)
NB: Jeg beklager de x-tusen feil i teksten! Jeg prøver så godt jeg kan å bli bedre i norsk.
Subscribe to:
Posts (Atom)

