Og det er så spennende å ha befatning med noe norsk bortsett fra språkkurset. Men jeg må innrømme at norskkurset er faktisk en viktig og sentral del av mitt liv. Ikke minst fordi de fleste av mine norske aktiviteter er mer eller mindre knyttet til kurset.
Så på en måte er det utfordrende og anstrengende å lese til prøvene, å gjør leksene, å forberede noe eller lage en presentasjon. Å være oppmerksom i timen. Å jobbe med forskjellige tema. Og det kan være knallhardt.
Men på den andre siden er det så utrolig fint å høre språket. Å høre på det læreren forteller. Eller å diskutere med de andre kursdeltakere. Og det fineste er de aktiviteter vi gjør utenfor kurset. Utenfor kurset, men sammen som gruppe, som venner - selv når læreren er med.
Til og med er det norsk læreren vår som organiserer og motiverer oss til å gjøre noe utenfor kurset. Det er faktsik helt kult å ha en så engasjert og snill lærer - jeg setter enormt pris på det.
Okej da.... og nå kommer det noen fortellinger: Bortsett fra den legendariske kvelden med Ibsen-forestillingen og karaoke-klubben (jeg skrev om det allerede!) for bare få uker siden ble det litt senere en filmkveld på universitetet. Vi så "Oslo, 31. august" som har fått mange gode kritikker i den norske pressen. Ja... det var en god film - litt trist også. Den ble jo hovedsakelig filmet i Oslo, så var det så bra å se all disse kjente steder igjen. De fleste så jeg selv da jeg var i Oslo for nesten to år (!!!) siden. Men jeg har gode minner på det. Jeg selv gikk rundt på mørke gater etter å ha vært på Blå (tenk deg - Oslos berømte Blå!!). Jeg var i Vigelandsparken og passerte Frognerbadet (hvor Thelma & Clyde hadde sin fotoshoot til White Line, hehehe). Åh, Oslo, min vakre by!! Det føltes så hjemlig å se filmen. Ja, og den kan anbefales.
Hovedpersonen Anders (Anders Danielsen Lie) i "Oslo, 31. august"
Noen dager senere fikk jeg en stoooooor pakke fra en venn som bor i Fredrikstad. Alltid spennende å få post fra Norge, men denne gangen gledet jeg meg som et barn på julekvelden. Pakken var nemlig fylt med massevis lakris. Yaaaay!!! Lakrissjokolade hadde jeg aldri smakt på før, men... herregud, hvor ubeskrivelig deilig - serriøst!! Det finnes ingenting bedre i verden enn lakrissjokolade. Jeg sverger. :)
Vanlig er jeg litt skeptisk når det gjelder saltlakris men disse Salte Rockere smaker absolutt herlige. Ikke for søt og ikke for bitter. Og tyggegummi med lakrissmak er uansett genial!
Pakka jeg fikk.
Søndag, 13. mai var jeg sammen med noen venner fra norskkurset på Susanne Sundfør konserten her i Wien. Det var egentlig veldig overraskende fordi jeg har av og til sjekket nettsiden hennes, men aldri stod der at hun kommer til Østerrike. Og plutselig kom hun hit. Jeg gledet meg så stort til konserten, fordi hun er en av de beste norske musikere for tiden og en av mine favoritter i lang tid. Susanne Sundfør stod helt på toppen av min "norske band/musikere jeg MÅ se live"-lista.
Konserten selv overgikk forventningene mine. Det var mystisk, dypt, intenst, magisk og utrolig vakkert. I tillegg stod jeg rett foran scenen og der var bare 30 andre mennesker i publikum. Det var nesten en privatkonsert!! Kan du tenke deg?!
Susanne Sundfør @ WUK i Wien. Jeg tok bildet under konserten.
Å høre Turkish Delight live var en av de beste opplevelser i livet mitt. Helt dynamisk. Og for en fantastisk trommis som spiller i bandet til Sundfør. Jeg snakket litt med både Susanne og trommisen hennes etter konserten. Jeg har ikke vært så nervøs i lang tid. Hehehe...
På mandag etter konserten kom det noen norsk-lærer på besøk. Kollegaer av norsk-lærern min; noen av dem ihvertfall. Det var litt spesiellt. Vi måtte forberede noen artikkler vi kunne snakke om sammen med lærene. Artikklene handlet om språksituasjonen i Norge - egentlig ganske interessant å lese og diskutere om.
Det som gjorde situasjonen litt ukjent for oss var at vi visste ikke hvilke forventninger de hadde til oss eller hva læreren vår fortalte dem om oss. I tillegg ville vi ikke at læreren vår får negative tilbakemeldinger.
Uff da... men det gikk bra og det var interessant å snakke med andre mennesker, å høre forskjellige meninger osv. Jeg skulle gjerne ha snakket med dem litt lengre.
Noen "norske" billetter. ;)
Kvelden før 17. mai gikk jeg på kino - sammen med noen fra norskkurs og læreren vår. Det var i forbindelse med en "nordisk filmuke" her i Wien. Så det ble vist flere nordiske filmer og på kvelden vi gikk var det "Vegas"-filmen som var veldig digg og morsom men også dramatisk og rar - en god kombinasjon. Den MÅ ses!! I alle fall må dere se denne legendariske scenen her av filmen --> "fest, krangel og Casiokids". Ihvertfall gir filmen gode eksempel på hvilken måte man kan bruke ordet "føkk" på. Ja, ja, disse ting læres ikke i kurset. Hehehe.. ;)
Etter filmen gikk vi til en pub hvor vi tilbrakte flere timer. Jeg tror det var en god måte å starte 17. mai på!! ;)
Hovedpersonene Thomas (Jørgen H. Nilsen), Marianne (Karoline Stemre) og Terje (Sindre K. Jacobsen) i "Vegas"-filmen.
Bortsett fra norsk musikk og norske aviser hjelper all disse aktiviteter å føle meg veldig norsk her om dagen. Hurra!! :)
NB: Jeg beklager de x-tusen feil i teksten! Jeg prøver så godt jeg kan å bli bedre i norsk.
