Eksamen i norsk

Ja.... da hadde jeg muntlig eksamen i norsk siste tirsdag.
På den ene siden gikk det bedre enn jeg trodde, men samtidig passet det ikke helt til forventningene mine...

Natten før eksamenen sov jeg så veldig dårlig. Våknet fra et mareritt to ganger minst. Drømte av den muntlige eksamenen jeg skulle ta. Drømte at læreren min sa at han trenger en pause fra oss fordi han liker oss ikke. Seriøst?! Hva var dette? Men, men, men, men... læreren vår liker oss jo, det er jeg sikker på. Det tok noen minutter å kom til ro igjen. Men våken var jeg likevel og ja, selvfølgelig er det digg å vakne etter en tretimers søvn, når man skal ta en eksamen.

Kl. 4.30 - Vel... så hadde jeg i det minste litt tid på meg å gjennomgå de tekstene vi skulle forberede. Vi hadde massevis interessante temaer i dette semesteret. Temaer som kan godt diskuteres. Temaer som likestilling, kommunikasjon og massemedier, friluftsliv, dialekter, samer, humoristiske tekster osv. Alt kombinert med noen noveller, dikt og andre tekster. Jeg tenkte på forskjellige spørsmål læreren kunne spørre under eksamenen. Jeg tenkte på interessante synspunkter jeg kunne komme opp med. Jeg hørte noen oppmuntrende ord som kom fra stemmen i hodet mitt (?!?!) - dvs hjernen min (NB: jeg er ikke gal, jeg). Dette klarer vi, ropte den. Yes, tenkte jeg!!

Jeg var så trøtt at jeg nesten falt i søvn på benken som står utenfor lærerens kontor. Samtidig var jeg kjempenervøs og urolig. Jeg snakket med en av kursdeltakere. Han skulle ha sin muntlige eksamenen rett før meg. Og så ventet jeg. 20 minutter igjen. 10 minutter igjen. 5 minutter igjen. Tar den muntlige eksamenen virkelig så lenge, var tanken min da døren ble åpnet og ut kom den ene kursdeltakeren igjen. Inne i kontoret hilste jeg på læreren og sat meg ned.

Læreren forklarte først at gutten som hadde eksamen før meg allerede trekk et tema for meg (NB: Jeg tror jeg skal ta meg en lang prat med fyren som trekk mitt tema!!). "Ditt tema er eldre og nyere norsk historie" sa læreren da.
Eldre og nyere norsk historie, eldre og nyere norsk historie, eldre og nyere norsk historie - hørte jeg som et ekko i hodet mitt. Det var det eneste tema; det eneste tema jeg hadde aldri tatt hvis jeg hadde fått muligheten å velge selv. Ikke fordi jeg ikke er interessert i norsk historie, men bare fordi jeg synes ikke at det er et tema man kan godt diskutere om. Fortelle om... kanskje.
Og mens læreren forklarte litt nærmere hva jeg skulle snakke om hørte jeg samtidig stemmen i hodet mitt som sa: "Ja, nei, ikke mitt tema. Da har jeg tenkt å sove litt da, lykke til og snakkes senere." Og så ble det tomt og stille i hodet. Så prøvde jeg å samle noen tanker før jeg begynte å snakke (selvsikkert) med: "Ææææææ.... ja... eldre norsk historie... vel..." Skjerp deg, tenkte jeg! Men så fortalte jeg noen ting om svartedauden og hansetiden i Norge og unionen med Danmark. Læreren spurte meg om jeg visste mer om svartedauden. "Hææ?!" Jeg bare forklarte at det var en alvorlig sykdom men har så absolutt ikke tenkt på at læreren ville høre at det var pesten. For meg var det nemlig klart. Vel.. i tillegg snakket jeg litt om sagnet Jostedalsrypa. Etterpå snakket jeg litt om diktene Det Er Ingen Hverdag Mer og Tung Tids Tale og novellen Naken. Læreren spurte om novellen var vanskelig å forstå siden den ble skrevet på nynorsk (vi lærer jo egentlig bare bokmål). Det gjorde meg litt perpleks. Var det en del av evalueringen? Var eksamenen allerede over? Får jeg en dårligere karakter hvis jeg svarer med ja?! Jeg svarte at det ikke er vanskelig for meg å lese på nynorsk og at det er noe man kan vane seg til. Uff da...
Mens læreren skrev noen ting ned i heftet sitt, tenkte på all de feil jeg gjorde og tenkte på hvor gjerne jeg hadde fortalt læreren min at jeg egentlig er ganske klok!! Jeg sverger at jeg er klok!!!

Og så var eksamenen over. Oj.. nå kommer det! Jeg trodde læreren vil si at eksamenen min var helt dårlig, ufattelig dårlig for én som har lært språket i nesten to år, men han sa at det var okej. Jeg gjorde noen feil når det gjelder ordstillingen og uttalen - men samtidig var de gode delvis ihvertfall. Jeg brukte noen tyske ord under eksamenen. *facepalm* Men han sa også at innholdet var god og han liker tonefallet mitt. Hehe, jeg nesten ble rød i ansiktet. Ihvertfall fikk jeg en god karakter for den muntlige prøven. For en god følelse det var etterpå! I tillegg fikk jeg noen hyggelige ord om mine skriftlige oppgavene. Så fint!! :)

Og nå må jeg bare klare den skriftlige eksamenen på torsdag.

Så norsk som mulig

Hvis man er blitt forelsket i et land, så er det naturlig at man prøver å få med seg mest mulig av landets språk, kultur og vaner. Man kan reise, ja. Eventuelt flytte. Men det er ikke så lett, fordi ofte er det jobben, universitetet, skolen eller familien man er knyttet til. Jeg tror, at jeg klarte egentlig ganske godt å bli litt mer norsk i den siste tiden- dvs. for én som ikke bor i Norge.

Og det er så spennende å ha befatning med noe norsk bortsett fra språkkurset. Men jeg må innrømme at norskkurset er faktisk en viktig og sentral del av mitt liv. Ikke minst fordi de fleste av mine norske aktiviteter er mer eller mindre knyttet til kurset.
Så på en måte er det utfordrende og anstrengende å lese til prøvene, å gjør leksene, å forberede noe eller lage en presentasjon. Å være oppmerksom i timen. Å jobbe med forskjellige tema. Og det kan være knallhardt.
Men på den andre siden er det så utrolig fint å høre språket. Å høre på det læreren forteller. Eller å diskutere med de andre kursdeltakere. Og det fineste er de aktiviteter vi gjør utenfor kurset. Utenfor kurset, men sammen som gruppe, som venner - selv når læreren er med.
Til og med er det norsk læreren vår som organiserer og motiverer oss til å gjøre noe utenfor kurset. Det er faktsik helt kult å ha en så engasjert og snill lærer - jeg setter enormt pris på det.

Okej da.... og nå kommer det noen fortellinger: Bortsett fra den legendariske kvelden med Ibsen-forestillingen og karaoke-klubben (jeg skrev om det allerede!) for bare få uker siden ble det litt senere en filmkveld på universitetet. Vi så "Oslo, 31. august" som har fått mange gode kritikker i den norske pressen. Ja... det var en god film - litt trist også. Den ble jo hovedsakelig filmet i Oslo, så var det så bra å se all disse kjente steder igjen.  De fleste så jeg selv da jeg var i Oslo for nesten to år (!!!) siden. Men jeg har gode minner på det. Jeg selv gikk rundt på mørke gater etter å ha vært på Blå (tenk deg - Oslos berømte Blå!!). Jeg var i Vigelandsparken og passerte Frognerbadet (hvor Thelma & Clyde hadde sin fotoshoot til White Line, hehehe). Åh, Oslo, min vakre by!! Det føltes så hjemlig å se filmen. Ja, og den kan anbefales.

Hovedpersonen Anders (Anders Danielsen Lie) i "Oslo, 31. august"

Noen dager senere fikk jeg en stoooooor pakke fra en venn som bor i Fredrikstad. Alltid spennende å få post fra Norge, men denne gangen gledet jeg meg som et barn på julekvelden. Pakken var nemlig fylt med massevis lakris. Yaaaay!!! Lakrissjokolade hadde jeg aldri smakt på før, men... herregud, hvor ubeskrivelig deilig - serriøst!! Det finnes ingenting bedre i verden enn lakrissjokolade. Jeg sverger. :)
Vanlig er jeg litt skeptisk når det gjelder saltlakris men disse Salte Rockere smaker absolutt herlige. Ikke for søt og ikke for bitter. Og tyggegummi med lakrissmak er uansett genial!

Pakka jeg fikk.

Søndag, 13. mai var jeg sammen med noen venner fra norskkurset på Susanne Sundfør konserten her i Wien. Det var egentlig veldig overraskende fordi jeg har av og til sjekket nettsiden hennes, men aldri stod der at hun kommer til Østerrike. Og plutselig kom hun hit. Jeg gledet meg så stort til konserten, fordi hun er en av de beste norske musikere for tiden og en av mine favoritter i lang tid. Susanne Sundfør stod helt på toppen av min "norske band/musikere jeg MÅ se live"-lista.
Konserten selv overgikk forventningene mine. Det var mystisk, dypt, intenst, magisk og utrolig vakkert. I tillegg stod jeg rett foran scenen og der var bare 30 andre mennesker i publikum. Det var nesten en privatkonsert!! Kan du tenke deg?!

Susanne Sundfør @ WUK i Wien. Jeg tok bildet under konserten.

Å høre Turkish Delight live var en av de beste opplevelser i livet mitt. Helt dynamisk. Og for en fantastisk trommis som spiller i bandet til Sundfør. Jeg snakket litt med både Susanne og trommisen hennes etter konserten. Jeg har ikke vært så nervøs i lang tid. Hehehe... 

På mandag etter konserten kom det noen norsk-lærer på besøk. Kollegaer av norsk-lærern min; noen av dem ihvertfall. Det var litt spesiellt. Vi måtte forberede noen artikkler vi kunne snakke om sammen med lærene. Artikklene handlet om språksituasjonen i Norge - egentlig ganske interessant å lese og diskutere om. 

Det som gjorde situasjonen litt ukjent for oss var at vi visste ikke hvilke forventninger de hadde til oss eller hva læreren vår fortalte dem om oss. I tillegg ville vi ikke at læreren vår får negative tilbakemeldinger.

Uff da... men det gikk bra og det var interessant å snakke med andre mennesker, å høre forskjellige meninger osv. Jeg skulle gjerne ha snakket med dem litt lengre.

Noen "norske" billetter. ;)

Kvelden før 17. mai gikk jeg på kino - sammen med noen fra norskkurs og læreren vår. Det var i forbindelse med en "nordisk filmuke" her i Wien. Så det ble vist flere nordiske filmer og på kvelden vi gikk var det "Vegas"-filmen som var veldig digg og morsom men også dramatisk og rar - en god kombinasjon. Den MÅ ses!! I alle fall må dere se denne legendariske scenen her av filmen --> "fest, krangel og Casiokids". Ihvertfall gir filmen gode eksempel på hvilken måte man kan bruke ordet "føkk" på. Ja, ja, disse ting læres ikke i kurset. Hehehe..  ;)

Etter filmen gikk vi til en pub hvor vi tilbrakte flere timer. Jeg tror det var en god måte å starte 17. mai på!! ;)

Hovedpersonene Thomas (Jørgen H. Nilsen), Marianne (Karoline Stemre) og Terje (Sindre K. Jacobsen) i "Vegas"-filmen.

I disse dager er jeg i gang med å lese en norsk kriminalroman - en slags lekse til norsk-kurset. Boka heter "Operasjon Helena" og ble skrevet av Mostue & Brenna. Hmm... Jeg valgte den fordi det stod på baksiden at den er hyperspennende og realistisk. Jeg skal se hvordan den kommer til å bli...

Bortsett fra norsk musikk og norske aviser hjelper all disse aktiviteter å føle meg veldig norsk her om dagen. Hurra!! :)

NB: Jeg beklager de x-tusen feil i teksten! Jeg prøver så godt jeg kan å bli bedre i norsk.

Takk for sist!

Siste lørdag (28. april) var vi på teateret. Vi, det vil si, noen av oss fra norskkurset og læreren. 
Men det var bare en liten del av en finfin kveld.

Vi så Ibsens "John Gabriel Borkman" @ Theater in der Josefstadt her i Wien. Jeg husker egentlig ikke siste gangen jeg var i en teaterforestilling. Og det betyr enten at det var lenge siden eller stykket jeg så var ikke godt nok for å huske. Men ihvertfall var det interessant å se Ibsen-stykket på tysk etter å ha lest det på norsk. Forestillingen selv var litt modernere enn måten original-teksten ble skrevet i. Også var det litt minimalistisk. Og morsommere enn originalen. Skuespillerne gjorde en fabelaktig jobb på scenen - det var litt som de aldri har gjort noe annet enn å spille rollene sine i dette Ibsen-stykket. En god opplevelse!!

Her et bilde av forestillingen: John Gabriel Borkman og Fru Borkman. 

Hmm... morsomt egentlig at jeg fant bildet på mitt kamera fordi jeg er sikker at jeg tok d'ikke - det var jo forbudt å fotografere eller filme! *hyyysj*;)

Det var kanskje klokka 10.15 om kvelden da teaterforestillingen var slutt og så bestemmte vi oss å dra noensteds for å drikke noe. Været var perfekt for å sitte utendørs. Og etter en stund gikk vi videre til en liten jazz-pub. Åh, fantastisk!! Ingenting er bedre enn å sitte sammen med venner (og læreren), drikke øl og prate om alt mellom himmel og jord. Man blir kjent med hverandre og man kan diskutere om et tema vi vanlig får ikke tid til å snakke om i kurset. Og ikke minst det norske språket - musikk i ørene mine! :)
For moro skyld prøvde vi å lære læreren vår noen typiske østerrikske uttrykk - en liten innføring i dialektene våre, so to say! Han klarte det egentlig ganske godt.

Litt senere fikk vi ideen til å gå til en karaoke-klubb som var rett i nærheten. Som sagt, som gjort!! Og da ble det vilt på en god og morsomt måte. :) Selv læreren vår fikk vi til å synge "Der Kommissar" av Falco sammen med oss! Herre!! Det er vanskelig å tro hvis man ikke har hørt og sett det, men heldigvis har vi fotodokumentarisk bevis på det. Hehe... må si at vi var fantastisk bra. :) Høydepunktet var det da en fyr fra kurset "performte" til Right Said Freds "I'm Too Sexy" - vel... det var meget underholdende. :D

Kl. 5 om morgen forlot vi klubben og dro hjemover. Kl. 6.30 kom jeg hjem. Wow!
Jeg håper bare at vi tar det igjen snart og vil takke for en fantastisk legendarisk kveld.


PS: Halloooo?!?! Da skrev jeg jo på norsk. Jeg er selv litt overrasket... men okej! De som finner de 57 feil i teksten får gjerne å beholde dem. ;)

Vi snakker bare norsk! Del 3.5

...og da snakker vi enda mer norsk! And it's interesting how much one can learn in just some time and how four months can appear so much longer. And suddenly is course no. 3 over (well soon - after the written and oral exams on Wednesday and next Monday) and soon I'm going to write about course no. 4!

When I think back on the topics we went through since October it actually seems to be a lot we learned. It wasn't much of new grammar we learned, actually. Sure, some new vocabulary, but that came quite automatically when learning about a new topic. But most of all it was probably a progress in the way we express ourselves in this language - the way we talk, the way we write.

Selv-evaluation?! Hard to tell. Of course I notice that the texts I write now sound, let's say, smarter than those I wrote in previous courses (doesn't mean though, that I'm not making any mistakes). But I definitely feel more comfortable writing in Norwegian! Understanding spoken Norwegian got easier. Speaking myself?!? Mhm... it's something I should do more often, I guess!

The third course now was definitely more challenging in its tasks and demands but on the other hand it was filled with interesting literature and discussions. Have you ever read "Den misunnelige frisøren" by Lars Saabye Christensen? I loved it. It's just a short novel but very nice to read. Christensen has a fantastic style of writing!! (That's a recommendation!!) Or you could read Norwegian fairytales - it's a beautiful kind of language: "Til værs, til værs, over mønsås og kirkespir, over land, over vann, over berg, over dal, til min kjæreste som venter meg i fjellet i natt." (--> taken from one of my favourite Norwegian fairytales "Følgesvennen") And what about "Lukten av propan om morgenen" by Levi Henriksen!? Very visualizing!! Or stories by Jon Fosse if you're into Nynorsk.

Oh, the "new Norwegian" - that actually goes hand in hand with dialects and slang. This is something I love to learn about. Kinda important, too. Most of the time I understand my Norwegian friends (thinking of the stuff they're writing) but have you ever met a person writing in a Trøndersk-dialect? Or just in Nynorsk? And it's a comfortable feeling to know a couple of "slang" expressions. Although I understand that certain expressions just can't be taught in a course. Hehehe... thank God for having helpful friends! :)

But no matter how interesting or challenging a topic is, it often depends on the teacher. The teacher I have (now since October) seems very dedicated to his job and is doing a lot to make the lessons as interesting as possible - that's the impression I got. Fortunately (or unfortunately?!) that makes it difficult to grouse when we get lots of homework. Well, I would get a bad conscience knowing that he'd invest lots of time in all his preparations and corrections. All in all, I think there should be more teachers like him.

In addition to all that: Over the past months I came to realize more and more that the Norwegian language is making me happy. Just the language. I start to grin as soon as I hear Norwegians talking to each other. I could jump of happiness when I meet Norwegians (doesn't happen too often, though). It's fun to write in Norwegian with friends. And going to the course is usually the highlight of the week. Isn't that a bit funny?! :)

That's how studying for norsk looks like.

Vi snakker bare norsk! Del 3

Fortsettelse!! I started learning Norwegain in October 2010 and within this last year I had two Norwegain courses - beginner and intermediate, you could say. Yesterday, the third course started with some new challenges and expectations.

If you know in advance that you're going to have a new teacher you step into the classroom with mixed feelings. In a way, you expect the worst. And you feel relieved when things seem to be good and the teacher is welcoming you in a friendly way to the course. 
This new teacher is also from Norway, from Oslo to be specific. And he started to talk Norwegian right from the beginning and introduced himself, told about the things we'll be doing in this course and so on. I can say he made a nice impression in this first lesson. 

But in a way it is strange if you're met by this kindness from a teacher or professor here in Austria. And thinking of my last Norwegian teacher, Anita, who was really a blessing, who was very helpful, encouraging, humorous, kind and honest I came to wonder if all Norwegian teachers are like that. Seriously, if only a fourth of their teachers are like that, students in Norway must love to go to school.
I know, learning smth can't always be fun and exciting but having the right teacher is probably always a good start, even for subjects you don't like, right?

Now back to my Norwegian course. This time it seems there's going to be a lot of texts like novels, articles and poetry. In addition to that presentations and written exams. It sounds challenging and maybe learning a new language should be a challenge to a certain extend but I am confident in managing all these tasks.

BTW, I was quite happy yesterday I could understand my teacher so well - well, he's also using all kinds of gestures if he is sensing there's a word we don't understand, but actually I thought I forgot everything after a long summer break where I only wrote some Norwegian to my friends. And I was surprised I could understand that spoken Norwegian. That was new to me. :)

"Til ungdommen" by Nordahl Grieg

This here is a part of the poem "Til ungdommen" ("For the youth") by Nordahl Grieg. It's what we read and learned about in yesterday's lesson in connection to what we spoke about the terror attacks in Norway this summer. A difficult topic. Also this poem is difficult to understand (although you get the meaning of it) but very beautiful. I recommend to watch this sung version by Ingebjørg Bratland.

Next lesson is tomorrow and will be still about 7/22 including one of Jens Stoltenberg's speeches. Got some homework to do now. Ha det!

...men hvorfor norsk?

It's now almost a year ago since I started to learn Norwegian. I enjoy it!! I can read and understand normal texts, messages, articles and translate them for myself. When possible I try to write to my Norwegian friends in Norwegian. And I come to understand more and more when I listen/watch Norwegian radio and TV - that's actually the most difficult part for me - understanding spoken Norwegian. The same goes for speaking the language myself. Sometimes Norwegian dialects and Nynorsk (since I only learn Bokmål) are giving me riddles, but I'm confident in learning them. And luckily I can see a positive progess in my skills.

And it's funny because everytime I tell that I'm learning Norwegian I get to hear the same question over and over again: But why Norwegian?! Why not Swedish or Danish instead? And in fact around three years ago I had a bigger connection to Sweden and Denmark - mainly because of my friends and music. That was back then but time passed. I got to know more Norwegian bands. Gained friends in Norway and grew on the thought of visiting that country once. 

I listened to interviews in Norwegian and thought this language is sounding funny in a way, kind of cute. It reminded me of a mixture of English and German with Austrian dialects - and I was not that wrong about that: There are a couple of words being pronounced exactly the same way in some Austrian dialects. I found that aspect interesting. The similarity to German is in general quite interesting. Furthermore I found out that my favourite fairytale when I was a kid, is in fact Norwegian. And just the thought of interacting with Norwegians made me happy - always had good experiences.

Picture from my Norwegian textbook "Et år i Norge"

That's how it started and now after a year I know why I'm still so eager on learning the language. I've been in Norway last November. Met many people, saw some of the culture of the customs, ate Norwegian food and spoke some Norwegian as well as understanding it - all that together was the best thing I ever did. It's a wonderful country which I'm deeply missing, every day!

I like Norwegian dialects. Well, sometimes I don't notice them and sometimes I have to distinguish them from Nynorsk or just a common youth language or special expressions. I often ask friends to explain me certain things - especially when it comes to idiomatic skills. It doesn't give me headaches - I love to learn about them.  

Recently I started reading a book with Norwegian fairytales (the book is in German though). I read them afterwards in Norwegian on the web but I'm just so stunned how many of these fairytales I had known in their German version and others are completely new to me with trolls and huldras. And they sound so beautiful in Norwegian that I can't keep myself from reading them loud for myself. :)

The fact that I've never ever been more fascinated by a language, country and culture tells me that I made the right decision. HURRA!! :)

Vi snakker bare norsk! Del 2

Had my second Norwegian lesson yesterday; now we're talking!! Hva heter du? Og hvor kommer du fra? Hvordan har du det? Vil du ha en kopp te? Infinitiv, Presens, Preteritum, Perfektum.... og så videre.

It's great fun so far. Probably because these things aren't yet very challenging and isn't it always exciting to learn something new?! :) The more I learn the more confident I get when I have to talk Norwegian myself. And I just can't wait to prove my skills when I get to talk to my Norwegian friends. ;)

Speaking of my Norwegian friends - Some of them are already speaking ONLY in Norwegian to me, completely resisting to talk English. It's fun and a good way to get used to the language. 

Actually I think I would be a bit lost if I didn't knew already a phew phrases. From beginners to experts you'll find all sorts of students in our course and I guess it's a bit difficult at the beginning - especially when it comes to the 'odd' pronunciation. At least it would be difficult for me.

Well... I got some Norwegian home-work to do now. Sooo... ha det!! :)

Vi snakker bare norsk!

I had my first Norwegian lesson today. Our teacher started to talk Norwegian right away welcoming us to the course. After talking about some administrative matters we got asked if we'd already understand a few words. Most of the students were shaking their heads while (brave me)...... was almost hiding under the table thinking: Jeg snakker INGEN norsk. :o) 

Some of us introduced themselves - since we're around 60 people in the course only a few had the chance to talk. And I almost fell off my chair when one of the students revealed that she is from Oslo!! OMG, I'm going to look so much like a loser in comparison to her - I was thinking. Some of us spent some time in Norway and could already speak a little bit norsk. I enjoyed a lot to listen to the language thinking how long it would take until I can talk that fluently. And although there might be so many who are already able to speak Norwegian, I'm not too worried because there are others in the course to whom this language is completely new. 

Our teacher is from Norway and when she told a few things about herself I was quite happy to be able to understand her (since I thought I could only understand Norwegian when it is written down - it seems the countless hours watching interviews/TV and listening to radio programmes in Norwegian finally payed off ). :)

We spoke about our reasons for learning Norwegian and our teacher told us about a student in the advanced course who started to learn norsk because of her favourite band: Kaizers Orchestra. I had to laugh; once more I'm soooooo busted. ;) Although the fact that I love so many Norwegian musicians/artists is only a small part for my reason to learn norsk.

Some minutes of the lesson we spend with learning a few things like saying/asking for the name or where someone is coming from and the pronouns (but that wasn't new to me).

Next lesson is on Thursday and I got some homework to do. I'm looking forward to learn something new. :)